Rundskriv 2020/20

Regulering av svine- og fjørfeproduksjon – kommentarer til regelverk

Første ledd: Felles eierinteresser og driftsfellesskap 

Formål 

Formålet med lovens § 3 er å regulere hvilke andre forhold enn produksjon ut over konsesjonsgrensene/innvilget konsesjon, som utløser konsesjonsplikt. Dette knytter seg til tilfeller hvor to eller flere produsenter har felles eierinteresser eller felles økonomiske interesser i samme produksjon. Bestemmelsen tar sikte på å hindre omgåelse av konsesjonsbestemmelsene.  

Felles eierinteresser 

Lovens § 3 første ledd første punktum, skal dekke alle former for foretak som en fysisk eller juridisk person har eierinteresser i, direkte eller indirekte. Dersom to eller flere foretak har «felles eierinteresser» i samme produksjon, kan ikke deres samlede produksjon overstige konsesjonsgrensene i forskriftens § 1. Dersom produsentenes samlede produksjon overstiger konsesjonsgrensene, inntrer konsesjonsplikt og det skal ilegges standardisert erstatning for den produksjonen som overstiger konsesjonsgrensen etter lovens § 10 og forskriftens § 8.  

At både direkte og indirekte eierinteresser omfattes av bestemmelsen, innebærer at en produsent som driver konsesjonsregulert produksjon ikke kan være aksjonær, eller ha andeler i andre foretak som driver med konsesjonsregulert produksjon dersom den samlede produksjonen overstiger konsesjonsgrensen.  

Felles eierinteresser kan også få betydning for utmålingen av produksjonstilskudd, jf. forskrift 19.12.2014 nr. 1817 om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket (produksjonstilskudds- og avløserforskriften).  

En vurdering av felles eierinteresser kan beskrives med et eksempel: Pedersen driver et enkeltpersonforetak (ENK), og har eierinteresser i tre aksjeselskap (AS). Den samlede produksjonen i Pedersens ENK, samt i de tre ASene kan ikke overstige grensen for konsesjonsfri drift eller innvilget konsesjon. Dette fordi Pedersen har eierinteresser i alle de fire foretakene.  

Felles eierinteresser kan også eksemplifiseres slik: Andersen er eier av foretaket Andersen drift AS. Mortensen er eier av foretaket Mortensen drift AS. Andersen drift AS og Mortensen drift AS er igjen eiere av foretaket A & M drift AS. Siden Andersen og Mortensen har direkte eller indirekte eierinteresser i disse tre foretakene, kan ikke den samlede produksjonen for foretakene overstige konsesjonsgrensen eller innvilget konsesjon. 

Økonomiske interesser i samme produksjon 

Generelt om grensene for ulovlig samarbeid  

Konsesjonsplikt inntrer også når to eller flere samarbeider om konsesjonsregulert produksjon i en slik grad at de må anses å ha «økonomiske interesser i samme produksjon», jf. lovens § 3 første ledd andre punktum. Det gjelder både direkte og indirekte økonomisk interesse.  

Med økonomiske interesser i samme produksjon menes at to eller flere har hatt et så tett samarbeid at de har oppnådd økonomisk gevinst eller fordel av samarbeidet. Bestemmelsen gjør det blant annet forbudt å slå sammen produksjoner på flere eiendommer til en større enhet. Forbudet samsvarer med lovens formål om å bremse utviklingen mot store enheter innenfor de kraftfôrkrevende produksjonene.  

Det presiseres at det er tillatt å samarbeide om produksjonen dersom den samlede produksjonen ikke overstiger konsesjonsgrensen eller innvilget konsesjon.  

Selv i tilfeller hvor den samlede produksjonen overstiger konsesjonsgrensen, kan noe samarbeid mellom produsentene aksepteres. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at et slikt samarbeid kan få betydning for utbetaling av produksjonstilskudd. Samarbeidet anses å være ulovlig når det blir så tett og omfattende at produsentene har økonomisk interesse i samme produksjon, det vil si når samarbeidet er så viktig eller omfattende at det vil få merkbare økonomiske konsekvenser å bryte ut av det.  

Nærmere om samarbeidsvurderingen 

For å avgjøre om det foreligger et ulovlig samarbeid også referert til som et driftsfellesskap, må det foretas en konkret helhetsvurdering basert på de faktiske forholdene i hver enkelt sak. Nedenfor nevnes noen momenter som typisk kan være av betydning i vurderingen av om det foreligger et driftsfellesskap eller ikke. Momentene vil ha ulik vekt. Dette innebærer at i én konkret sak vil ett moment alene kunne være tilstrekkelig for å konstatere driftsfellesskap, mens det i en annen sak kan være at flere momenter samlet gir grunnlag for en slik konstatering. Dette avhenger nærmere av graden, altså hvor sterkt momentene i seg selv indikerer at produsentene oppnår en fordel via samarbeidet. Landbruksdirektoratet understreker at listen over momenter ikke er uttømmende. Også samarbeid som gjelder driften av den ikke konsesjonsregulerte produksjonen, kan være relevant i helhetsvurderingen, men disse momentene vil veie mindre enn momentene som direkte omhandler den konsesjonsregulerte produksjonen.  

Momenter i en driftsfellesskapsvurdering kan blant annet være:  

• økonomisk sammenblanding  
• arbeidsinnsats  
• driftsopplegg  
• maskinfellesskap  
• produksjon i samme anlegg  
• geografisk nærhet  

Økonomisk sammenblanding 

Dersom det kan påvises en økonomisk sammenblanding mellom to eller flere foretak, vil det være et tungtveiende moment for at det foreligger driftsfellesskap. Indikasjoner på økonomisk sammenblanding kan for eksempel være at det fremstår som tilfeldig på hvilket foretak ulike inntekter og utgifter er regnskapsført, at foretakene i samarbeidet leverer slakt på bare ett produsentnummer, eller det er manglende samsvar mellom fôrforbruk og dyretall i foretaket.  

Arbeidsinnsats 

I en driftsfellesskapsvurdering kan det videre være av betydning å se nærmere på omfanget av egen og andres arbeidsinnsats. Hvis for eksempel en produsent gjør størstedelen av arbeidet i en annens produksjon, kan det etter omstendighetene være grunn til å tro at han har en tett tilknytning til, og muligens også økonomisk interesse i denne produksjonen.  

Videre vil det være relevant å se på om en produsents arbeid i en annens produksjon lønnes til markedspris. Hvorvidt det foreligger arbeidskontrakt eller ikke vil også vektlegges. Dersom arbeidskontrakt ikke foreligger vil det tale for at produsenten ikke er selvstendig.  

Driftsopplegget 

Driftsopplegget er et tredje moment. Med dette menes at måten produsentene har organisert driften på, resulterer i en fordel for én eller begge/alle produsentene. Som eksempel kan nevnes felles håndtering av gjødsel, felles oppstalling og felles innkjøp av fôr eller dyr. Deler produsentene sentrale innsatsfaktorer som for eksempel pakkebånd eller fôringsanlegg, er det mye som taler for at dette i seg selv er nok til å konstatere at det foreligger et driftsfellesskap.  

Maskinfellesskap 

Videre kan maskinfellesskap være et relevant moment i en vurdering av om det foreligger driftsfellesskap. At foretakene har felles maskinpark er i utgangspunktet ikke tilstrekkelig til å konstatere driftsfellesskap, men et svært omfattende maskinfellesskap i tillegg til samarbeid på andre områder, kan indikere at samarbeidet er for tett.  

Samme anlegg 

Et femte moment er om foretakenes produksjon finner sted i samme anlegg. Et eksempel kan være to naboer som bygger et anlegg som går over begges eiendom. Et slikt samarbeid vil normalt måtte anses som ulovlig, selv om det kan dokumenteres at de enkelte produsenter for øvrig driver adskilt.  

Geografisk nærhet 

Geografisk nærhet kan være et viktig moment i en driftsfellesskapsvurdering. Foregår to produksjoner med nær beliggenhet til hverandre, kan dette trekke sterkt i retning av at det foreligger driftsfellesskap. Dersom to eller flere foretak plasserer seg i nærheten av hverandre, kreves det en større innsats fra produsentene om å holde produksjonene tilstrekkelig adskilt i henhold til husdyrkonsesjonsregelverket.  

Særskilte forhold som kan indikere driftsfellesskap 

Relasjoner mellom produsenter 

Nære relasjoner mellom produsenter, som familiære bånd, kan indikere at det foreligger et driftsfellesskap. Det understrekes at slike relasjoner ikke automatisk tilsier at produsentene har økonomiske interesser i samme produksjon. Imidlertid vil det på bakgrunn av slike relasjoner mellom produsentene være grunn til å vurdere nøye om de respektive produksjonene drives adskilt.  

På grunn av det fellesskapet som for eksempel ektefeller eller samboere allerede har i form av blant annet å dele på bolig og utgifter i husholdningen, er det stor risiko for at det pågår et ulovlig samarbeid mellom disse dersom begge driver hver sin produksjon. En slik antakelse om ulovlig samarbeid styrkes ytterligere dersom ektefellene eller samboerne driver samme type produksjon, og dersom produksjonene foregår i nærheten av hverandre. I en vurdering av samarbeid mellom ektefeller eller samboere er det etter dette naturlig å ha som utgangspunkt at disse har en viss interesse i hverandres produksjoner. Med dette som utgangspunkt, er det av stor betydning for utfallet av driftsfellesskapsvurderingen at deres respektive produksjoner drives adskilt.  

Hvis produsenter med nære familiære relasjoner deler opp en produksjon som tidligere ble drevet på en eiendom, er det stor sannsynlighet for at produksjonene etter oppdelingen ikke er tilstrekkelig adskilt driftsmessig. Det gjøres oppmerksom på at selv om produksjonene i et slikt tilfelle vurderes som tilstrekkelig adskilt på et tidspunkt, er det fare for at produksjonene blir mer integrert etter hvert som en følge av det fellesskapet som er etablert utenom driften. Man bør derfor vurdere om det foreligger ulovlig samarbeid fortløpende.  

Produksjon på utskilt tomt 

De siste årene har det i flere saker blitt konstatert driftsfellesskap mellom produsenter etter husdyrkonsesjonsregelverket. Landbruksdirektoratet erfarer at det i flere av disse sakene har begynt med at produsenter har fått fradelt én eller flere tomter fra eiendommen sin. Deretter har det blitt etablert tilsvarende produksjon på den utskilte tomten, og produsentene har begynt å samarbeide om driften på en slik måte at det konstateres driftsfellesskap etter produksjonstilskudds- og husdyrkonsesjonsregelverket. I slike situasjoner kan det være grunn til å anta at produsentene samarbeider for tett. Særlig gjelder dette dersom det i tillegg er nære relasjoner mellom produsentene. Produsenter som innretter driften sin på denne måten, må regne med å bli kontrollert.  

Det vises til rundskriv 2017-8 Rundskriv om husdyrproduksjon ved fradeling av tomter etter jordlova. Hvor Landbruksdirektoratet kommer med en oppfordring til kommunene om å informere partene i delingssaker om driftsfellesskapsbestemmelsene etter produksjonstilskudd- og husdyrkonsesjonsregelverket, samt hvilke konsekvenser et driftsfellesskap kan få for dem. Slik informasjon kan bidra til at partene blir mer bevisste på regelverket, og oppfordre dem til å foreta nærmere undersøkelser av om deres eventuelle samarbeid vil rammes av driftsfellesskapsbestemmelsene før de for eksempel investerer i ny driftsbygning.  

Eksempel på samarbeid 

Samarbeid kan illustreres med et eksempel. Produsent Hansen og produsent Jensen driver konsesjonsregulert svineproduksjon på hver sin eiendom. Det er imidlertid kun Jensen som har fødebinger. Produsentene kjøper derfor inn felles purker som oppstalles hos Jensen. Smågrisen deles deretter mellom produsentene, og fôres opp på hver sin eiendom med separat økonomi. Felles innkjøp av livdyr, hvor dyrene er deleide eller kun produserer hos den ene av innkjøperne, vil anses som driftsfellesskap. 

Innhenting av bevis i driftsfellesskapssaker 

Som det kommer frem overfor må sakens faktiske omstendigheter avklares i en driftsfellesskapsvurdering, og det må foretas en nærmere vurdering av bevisene som foreligger i saken. Det følger av lovens § 6 andre ledd at forvaltningen kan pålegge produsentene å godtgjøre, herunder fremlegge bevis for at det ikke pågår et ulovlig samarbeid. Hvilke dokumenter som i denne sammenheng bør framlegges må vurderes konkret.  

Eksempler på dokumentasjon er:  

• kontoutskrifter  
• regnskap med bilag  
• avregninger  
• fakturaer  
• forsikringsavtaler  
• leieavtaler  

med mer. Nærmere omtale av opplysningsplikt kommer i punktet om lovens § 6 under. 

Forholdet mellom driftsfellesskap etter produksjonstilskudd- og husdyrkonsesjonsregelverket 

I produksjons- og avløsertilskuddsforskriften § 7 siste ledd er det opprettet en kobling mellom driftsfellesskapsvurderingen etter produksjonstilskuddsregelverket og driftsfellesskapsvurderingen etter husdyrkonsesjonsregelverket. Det fremgår her at dersom landbruksmyndighetene har konstatert at det foreligger forhold som utløser konsesjonsplikt etter svine- og fjørfeproduksjonsloven § 3, skal det alltid anses å foreligge driftsfellesskap etter produksjonstilskuddsforskriftens § 7 andre ledd. Produksjons- og avløsertilskuddsforskriften trådte i kraft 1. januar 2015. § 7 siste ledd kommer derfor bare til anvendelse for forhold som har skjedd etter 1. januar 2015.  

Unntak fra konsesjonsplikten 

I forskrift om svine- og fjørfeproduksjonen §5 fremgår det hvilke forhold som kan gi unntak fra konsesjonsplikten etter lovens § 3 første ledd:  

«Dersom en har drevet ervervsmessig svine- eller fjørfeproduksjon i minimum ti år og overtar en eiendom med ervervsmessig svine- eller fjørfeproduksjon som en har odelsrett til, og produksjonene til sammen overstiger grensen for konsesjonsfri drift, kan det gjøres unntak fra konsesjonsplikten etter lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen § 3 første ledd. Statsforvalteren kan dispensere fra tiårskravet.  

Ved inngåelse av ekteskap eller samboerskap der partene har hver sin ervervsmessige svine- eller fjørfeproduksjon som de har drevet i minimum tre år, og disse produksjonene til sammen overstiger grensen for konsesjonsfri drift, kan det gis unntak fra konsesjonsplikten etter lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen § 3 første ledd.  

Produksjonen kan ikke flyttes til annet gårds- og bruksnummer.»  

Vilkår for unntak fra konsesjonsplikten 

Forskriftens § 5 oppstiller enkelte unntak fra konsesjonsplikten i § 3 første ledd. Bestemmelsen er en kan-regel hvor statsforvalteren må vurdere om det skal gis anledning til å gjøre unntak fra konsesjonsplikten etter lovens § 3 første ledd. Dersom en produsent ønsker å benytte seg av unntaket fra konsesjonsvilkåret i lovens § 3 første ledd, jf. forskriftens § 5, må produsenten sende søknad om dette til statsforvalteren.  

En forutsetning for å få unntak fra konsesjonsplikten, er at det er ervervsmessig svine- eller fjørfeproduksjon på eiendommene. Med ervervsmessig produksjon menes at produksjonen må ha et visst omfang, og at den er en del av næringen på landbrukseiendommen. Hobbyhold av svin eller fjørfe skal ikke danne grunnlag for å få innvilget slikt unntak fra konsesjonsplikten.  

Det presiseres at statsforvalteren ikke innvilger en konsesjon, men et unntak fra konsesjonsplikten i lovens § 3 første ledd.  

Odelsrett 

Med hjemmel i forskriftens § 5 første ledd er det gitt unntak fra konsesjonsplikt etter lovens § 3. Dette unntaket gir en produsent med odelsrett til en eiendom med svine- eller fjørfeproduksjon, mulighet til å videreføre driften på en eiendom han drev før odelsovertakelsen.  

Produsenten må søke statsforvalteren om et slikt unntak. Landbruksdirektoratet er klageinstans.  

Dersom den samlede produksjonen på de to gårdene overstiger konsesjonsgrensen, må den som overtar gården på odel ha drevet ervervsmessig produksjon i ti år for å kunne få innvilget unntak fra konsesjonsplikten, etter lovens og forskriftens ordlyd er det ikke noe krav om eierskap, det er tilstrekkelig med et ti år langt leieforhold på den aktuelle eiendommen. Det må også ha vært ervervsmessig produksjon på eiendommen produsenten overtar. Se våre kommentarer om hva som ligger i begrepet «ervervsmessig produksjon» over. Normalt vil innvilgelse av et unntak medføre at produsenten får tillatelse til å produsere opp til konsesjonsgrensen på hver av eiendommene. Dersom et unntak gis, må produksjonene fortsatt foregå på de respektive eiendommene.  

Statsforvalteren har mulighet til å dispensere fra tiårskravet, men det presiseres at en slik dispensasjonsadgang skal være snever. Statsforvalteren må vurdere en slik dispensasjon etter en konkret helhetsvurdering. Et eksempel kan være ved akutt sykdom. I tillegg bør det vurderes hvor lang periode det har vært drevet egen ervervsmessig produksjon. En periode på nærmere ti år sammen med en akutt sykdom, kan for eksempel være tilstrekkelig til å innvilge dispensasjon.  

Landbruksdirektoratet har registrert tilfeller hvor man på en landbrukseiendom med svine- eller fjørfeproduksjon planlegger å skille ut en mindre del av eiendommen til et familiemedlem. På den fraskilte eiendommen planlegges det etablering av produksjon av svin eller fjørfe med sikte på å overta den eiendommen man har odelsrett til, konsesjonsfritt etter ti år. Slike tilpasninger er i strid med regelverkets intensjoner.  

Bestemmelsen skal i utgangspunktet avhjelpe produsenter som allerede driver med ervervsmessig svine- eller fjørfeproduksjon på en landbrukseiendom slik at produsenten ikke nødvendigvis må oppgi egen produksjon selv om han overtar en landbrukseiendom med konsesjonsregulert produksjon, på odel.  

I denne forbindelse understrekes det at forskriftens § 5 første ledd er en kan-regel, og det er dermed opp til forvaltningens skjønn å gi slike unntak. Det forutsettes at rene regelverkstilpasninger ikke bør gi mulighet for unntak. Det vil si at unntaksbestemmelsen i forskriftens § 5 første ledd ikke kan benyttes i tilfeller som nevnt i avsnittet over. 

Ekteskap/samboerskap 

I forskriftens § 5 andre ledd er det gitt hjemmel til at to personer skal kunne videreføre driften av sine respektive ervervsmessige produksjoner ved inngåelse av ekteskap eller samboerskap. Partene kan da samarbeide både praktisk og økonomisk om produksjonene. Det presiseres at produksjonene må foregå på de respektive eiendommene, og at man ikke åpner for at produksjonene fysisk skal kunne slås sammen til én stor produksjonsenhet. 

Normalt vil innvilgelse av et slikt unntak medføre at begge produsentene kan produsere opp til konsesjonsgrensen på hver sin eiendom. 

Produksjonen hver av partene har fra før, må ha vært drevet ervervsmessig i minimum tre år for at forskriftens § 5 andre ledd skal kunne benyttes. Det er ikke gitt dispensasjonsadgang fra treårskravet. 

Ektefeller/samboere som ikke har drevet konsesjonsregulert produksjon tre år forut for inngåelse av ekteskap eller samboerskap har anledning til å starte opp hver sin konsesjonsregulerte produksjon på hver sin eiendom. Forutsetninger og begrensninger som er gitt i lovens § 3, gjelder da på lik linje for disse ektefellene eller samboerne som for enhver annen produsent. Dette medfører at de ikke kan samarbeide i større grad enn det som er tillatt for andre produsenter. Det vises til rundskrivets kapittel 5.2 for nærmere omtale av dette. 

Andre ledd: Konsesjonsplikt ved produksjon på samme eiendom 

Lovens § 3 andre ledd oppstiller en gjennomskjæringsregel for de tilfellene hvor det foreligger flere konsesjonsregulerte produksjoner på samme eiendom. Når flere produksjoner finner sted på samme eiendom skal disse produksjonene vurderes samlet. Dersom den samlede produksjonen overskrider grensen for konsesjonsfri drift, følger det av bestemmelsen at konsesjonsplikt inntrer. Dette gjelder selv om det ikke foreligger felles eierinteresser eller økonomiske interesser mellom produksjonene. Begrunnelsen for bestemmelsen er å forhindre muligheten for å etablere flere atskilte anlegg på en eiendom hvor det reelt sett er én person som er produsent, men hvor dyrene leveres i andres navn med sikte på å omgå konsesjonsregelverket.  

Tolkning av eiendomsbegrepet 

Beskrivelsen av begrepet eiendom i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) § 12 legges til grunn ved tolkningen av begrepet «samme eiendom» i bestemmelsen. Det er særlig sjette ledd i § 12 det siktes til. Hvor det fremgår at «føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining». En tomt som er bortfestet regnes følgelig som samme eiendom som den eiendommen den er festet fra. Dette betyr at det ikke er tillatt å ha konsesjonsregulert produksjon på både festetomten og grunneiendommen, dersom den samlede produksjonen overstiger konsesjonsgrensen. 

Tredje ledd: Departementets bestemmelsesrett 

Ingen kommentarer.